Rekkevidden av varselbegrepet har akkurat vært oppe i Norges Høyesterett; sak HR-2023-2430-A

Saken gjaldt en tillitsvalgt som bisto en arbeidskollega i et møte med blant annet en HR-ansvarlig, hvor kollegaen i dette møtet ble ilagt en muntlig advarsel. Dagen etter sendte den tillitsvalgte en e-post til en leder i bedriften, hvor han kritiserte den HR-ansvarliges opptreden i møtet. I Høyesterett var det spørsmålet om hans e-post til ledelsen var et varsel etter arbeidsmiljøloven(AML)  § 2 A-1 og § 2 A-2 og om e-posten tilfredsstilte kravene til et varsel Det ble sett som avgjørende for resultatet i Høyesterett om det for arbeidsgiveren var rimelig grunn til å oppfatte den slik at den sa fra om forhold i virksomheten som ville være kritikkverdige dersom det var hold i det som ble skrevet /anført. I denne konkrete saken kom det frem at e-posten uttrykte mer enn at den tillitsvalgte var uenig i bedriftens advarsel til kollegaen. E-posten inneholdt omtale av en opptreden i strid med en regel i bedriftens arbeidsreglement om hensynsfull og korrekt opptreden, og beskrev derfor et kritikkverdig forhold i virksomheten.  Vi i Advokatfellesskapet Lovende vil minne dere på at; 

• Loven har ingen nærmere definisjon av uttrykket «å varsle». Men det kan utledes både av ordlyden og lovforarbeidene at det i dette ikke ligger noe mer enn å si fra. 

• Loven stiller ingen krav til varselets form. Det kan derfor varsles både skriftlig og muntlig og i hvilken som helst sammenheng. 

• Det er heller ikke noe krav om at den arbeidstakeren som varsler om kritikkverdige forhold, må kunne bevise at det er hold i det som sies

• Det kreves heller ikke at arbeidstakerens fremgangsmåte ved varslingen er forsvarlig.  

• Visse presiseringer ble i stedet gitt for de tilfellene der arbeidstakeren varsler til offentligheten, se AML § 2 A-2 tredje ledd

Hva som menes med kritikkverdige forhold, er nærmere definert i AML § 2 A-1 andre ledd. Av forarbeidene kommer det frem at begrepet «er ment å favne vidt». Men det må dreie seg om et forhold som «er i strid med» en nærmere beskrevet norm. Det må derfor skje en nærmere tolkning av ytringen arbeidstakeren har fremsatt, for å avgjøre om den varsler om kritikkverdige forhold i virksomheten. Da vil ikke bare arbeidstakerens ordvalg, men også den sammenhengen ytringen er fremsatt i, og den kjennskap partene har til hverandre kan ha en betydning Vi i Advokatfellesskapet Lovende vil anbefale dere ved usikkerhet om en mottatt ytring er å regne som et mottatt varsel kan formålet med varslingsreglene, som er å bidra til et godt ytringsklima og å avdekke mulige kritikkverdige forhold i virksomheten, tilsi at arbeidsgiveren tar kontakt med arbeidstakeren for å avklare hvordan det som er sagt.  Har du spørsmål til dette ikke nøl med å ta kontakt med oss.