Lydopptak i arbeidslivet – er det lovlig?

Som advokat hender det fra tid til annen at vi får spørsmål om det er lov å benytte seg av skjulte lydopptak, eller at det allerede finnes skjulte lydopptak som det er ønskelig å bruke som bevis i en eventuell rettssak.

Lydopptak er inngripende tiltak som er underlagt begrensninger både etter straffelov, personvernregler og arbeidslivets regler.

Det klare utgangspunktet i norsk rett er at det ikke er straffbart å ta opp samtaler man selv deltar i. Dette følger av en antitetisk tolkning av straffeloven § 205. Ifølge bestemmelsen er det kun straffbart å gjøre hemmelige opptak av andres kommunikasjon eller av forhandlinger i lukket møte som man «ikke selv deltar i».

Det kan oppstå flere situasjoner på arbeidsplassen der det kan være nyttig å ta lydopptak. I utgangspunktet må du be om samtykke og informere før du tar lydopptak av møter su selv er med i. Du må også ha et gyldig formål.   

Hva med skjulte lydopptak på arbeidsplassen?  I tillegg til at skjulte lydopptak på arbeidsplassen foretatt av en arbeidstaker kan være i strid med straffeloven og personvernforordningen er det også i utgangspunktet å regne som illojalt overfor arbeidsgiver og et overtramp overfor kollegaer, og vil kunne få konsekvenser for arbeidsforholdet. Dersom du er usikker, bør du ikke ta lydopptak uten å varsle og innhente samtykke.

Skjulte opptak som arbeidsgiver ikke på forhånd har samtykket til, vil kunne oppfattes som en klanderverdig og uredelig handling. Vi antar at det overordnede vurderingstemaet vil være om arbeidstakers skjulte lydopptak skader arbeidsgivers interesser.  Arbeidstakers interesse i å gjøre lydopptaket må også avveies mot arbeidsgivers interesse i å ikke bli gjort opptak av. 

Vi erfarer at det kan være flere grunner til at en arbeidstaker ønsker å ta skjult lydopptak av samtaler med arbeidsgiveren som for eksempel kan være for å bevise trakasserende eller annen uakseptable oppførsel fra en leder. Det samme kan gjelde en kollega. 

Et ønske om å ta skult lydopptak av samtaler kan også være begrunnet med behovet for å kunne dokumentere at det er grunnlag for å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, jf. Arbeidsmiljølovens Kapittel 2A - om varsling, og for å sikre seg mot gjengjeldelse. Arbeidstaker kan ha behov for å sikre bevis i situasjoner hvor arbeidsgiver sier noe muntlig, og det ikke er noen andre til stede som kan bekrefte det som blir sagt i ettertid. Det må bero på en konkret vurdering hvor sterkt behovet for å sikre bevis er, både ut fra hvilken situasjon arbeidstaker befinner seg i, arbeidsmiljøet i virksomheten og hvor konkret mistanke arbeidstaker har om at arbeidsgiver kommer til å opptre kritikkverdig.  Det er som kjent alvorlig dersom arbeidstaker blir utsatt for trakassering, mobbing eller trusler fra arbeidsgiver.   

Kan arbeidsgiver ta opp de ansattes telefonsamtaler? Arbeidsgiver kan som regel ikke gjøre opptak av de ansatte sine telefonsamtaler. Det er likevel noen unntak, for eksempel for verdipapirhandelforetak og i noen tilfeller for telefonsalg og kundeservice.  

Kan skjulte lydopptak utgjøre saklig grunn til oppsigelse? For å avgjøre om skjulte lydopptak kan være en oppsigelsesgrunn, vil de samme momentene vi bruker ved vurderingen av om det skjulte lydopptaket er illojalt kunne gjøres gjeldende. Eksempelvis: hvilke opplysninger arbeidstaker hadde til hensikt å ta opp, er opplysningene delt videre, arbeidstakers stilling og ikke minst er det viktig for vurderingen om arbeidstaker hadde en reell mulighet til å benytte mindre inngripende tiltak som for eksempel å involvere verneombud eller tillitsvalgte.  

Oppsummering: Under forutsetning av at arbeidstaker selv har deltatt i samtalen kan det unntaksvis være lovlig for arbeidstaker å benytte seg av skjulte lydopptak på arbeidsplassen. Ved vurderingen av om unntaket gjør seg gjeldende må man ta hensyn til flere momenter, bl.a. hvilken sammenheng opptaket skjer i. Dersom arbeidstaker hevder å ha gode grunner for å tro at vedkommende vil bli utsatt for mobbing, trakassering eller trusler, vil arbeidstaker kunne ta lydopptak uten å varsle. Arbeidstaker må også kunne ta opptak av formelle møter med arbeidsgiver i forbindelse med oppsigelse og avskjed, men da bør arbeidstaker varsle om at det gjøres opptak og partene bør avklare hva som er formålet med opptaket og hvordan opptaket skal behandles i etterkant, herunder hvem som skal gis tilgang og når det skal slettes.  

 Vårt råd er vær forsiktig med opptak, og gjør det aldri når du selv ikke er til stede. 

Kvikksølvet har krøpet litt oppover på gradestokken, det gjør godt for kropp og sjel. 

Vi ønsker dere Glade Mai Dager